Anleggsbransjen innen samferdselssektoren | Store endringer – store muligheter

6. mars 2017
Utkastet til Norsk Transportplan blir ferdigbehandlet av Stortinget til våren. Dersom samtlige, foreslåtte prosjekter vedtas vil den norske stat bruke mer enn 900 milliarder kroner på samferdsel de neste 12 årene. For bransjens aktører er det likevel ikke nødvendig å vente på Stortingets endelige beslutning. Svært mange prosjekter er allerede vedtatt for utbygging og mange kontrakter skal tildeles i 2017 og 2018. Dette kom tydelig frem på et bransje- og informasjonsmøte som Bane Nor, Nye Veier AS og Statens vegvesen avholdt i Oslo 9.2.2017. Det samlede omfang av prosjekter for de to kommende år kan ta pusten fra enhver.

Forfatter: Partner/advokat Stein Fredrik Janzon

De fem regionsjefene for Statens vegvesen presenterte flere titalls prosjekter som samlet beløper seg til langt over 30 mrd kroner på kontrakter som skal inngås i 2017-2018. Nye Veier AS presenterte prosjekter som samlet er beregnet til 60 – 80 mrd kroner hv or av flere skal startes i løpet av 2017 – 2018. Bane NOR sitt investerings- og utbyggingsvolum for perioden 2017 – 2023 ble opplyst å være ca 130 mrd kroner hvor 10 og 12,3 mrd er periodisert til hhv 2017 og 2018.

For alle praktiske formål må man kunne si at prosjektene fordeler seg over det meste landet og prosjektenes størrelse varierer. Her blir det mye å gjøre for både lokale, regionale og landsdekkende entreprenører.

Det er mange utviklingstrekk som kan fremheves, men et samlebegrep er «modernisering». De tre statlige byggherrene har et klart og tydelig mål om å modernisere bransjen og aktørenes måte å tenke, arbeide og samhandle på. Dette gjelder i investeringsprosjektene, men også i driftskontraktene.

Allerede i sin gjennomgang av kvalifikasjonskrav kommer det tydelig frem at de statlige byggherrene vil arbeidskriminalitet til livs. I fremtiden må entreprenørene kunne stille med minimum 50 % faglært arbeidskraft og minst 4-7 % av de ansatte må være lærlinger. Videre stilles strenge krav til SHA/internkontroll. Det er ikke tilstrekkelig at man har slike rutiner «på papiret». De statlige byggherrene er også bevisst på at disse rutinene er i aktiv bruk. Det stilles også strenge krav til god virksomhetsstyring (compliance). Fellesnevneren er at de enkelte entreprenører må kunne dokumentere at kravene er oppfylt i prekvalifiseringen.

Innen SHA var særlig byggherrene klar på at man nå hadde gått bort fra «nullvisjon» hva arbeidsulykker angår – heretter er det «nullaksept» som gjelder.

Med stadig skjerpede krav til antall kontraktsledd under hoved- eller totalentreprenør får disse kravene like strenge konsekvenser for underentreprenører. Det hjelper lite at hoved-/ totalentreprenør oppfyller kravene hvis ikke underentreprenørene er minst like dyktige. Tilsvarende utfordringer får man ved etablering av arbeidsfellesskap eller joint ventures. Før slike samarbeid innledes bør begge parter gjennomføre seriøse vurderinger av den andre.

Tradisjonelt har oppdrag innen samferdselssektoren blitt gjennomført som utførelsesentrepriser hvor byggherren prosjekterer og entreprenøren utfører. I de senere årene har de statlige byggherrer tatt i bruk andre gjennomføringsmodeller. To store prosjekter på Helgelandskysten gjennomføres som utviklingskontrakter hvor det er betydelig med samspill mellom byggherre og entreprenør, mens Nye Veier har fått utviklet et standardisert sett med spesielle kontraktsbestemmelser tilpasset NS 8407 (totalentreprisekontrakter). Statens vegvesen har allerede gjennomført noen mindre totalentrepriser og det klare signalet er at myndighetene vil benytte totalentreprise i langt flere (og større) prosjekter i årene som kommer. Flere av de presenterte prosjektene for 2017-2018 er planlagt gjennomført som totalentrepriser.

I den forbindelse må også nevnes det klare budskapet (fra sælig Nye veier) om at man ønsker samspill med tidlig involvering og ideelt sett før byggeområdene blir regulert. Dette er en svært spennende utvikling som vil stille store krav til partene. For entreprenørene vil det også innebære et langt større samarbeid med andre, så vel rådgivningsbransjen som andre entreprenører for å kunne håndtere store kontrakter.

Konkurranse fra internasjonale aktører er allerede en realitet i Norge, og myndighetene ønsker dette velkommen. Med det omfanget av store kontrakter som nå ligger i «pipeline» vil det antagelig blir mer enn nok til alle. Sett fra sidelinjen tror vi derfor norske entreprenører bør innta en proaktiv tilnærming til utenlandske entreprenører og søke samarbeid fremfor konkurranse der hvor dette er mulig i et rettslig perspektiv, og ønskelig i et kommersielt perspektiv. Selv om internasjonale entreprenører har tilstrekkelig faglig kompetanse og ressurser til påta seg langt større oppdrag enn de fleste norske entreprenører, tror vi likevel myndighetenes økte fokus på SHA, compliance og samfunnsansvar, samt norske klimatiske forhold, tvinger frem mer samarbeid mellom norske og utenlandske aktører.

Med disse endringer blir det enda viktigere å knytte til seg juridisk kompetanse med bransjeforståelse. Steenstrup Stordrange har spisskompetanse innen samtlige fagdisipliner og vi har lang erfaring fra entreprenør- og anleggsbransjen. Som det eneste advokatfirmaet med kontorer i samtlige regioner i Norge har vi også gode muligheter for å yte entreprenørene støtte ute på de anlegg hvor produksjonen foregår.


Kontakt oss

Team

Copyright © Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@steenstrup.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss