Gå direkte til innhold

Fremtidsfullmakter – et nytt rettsinstitutt

Justis- og politidepartementet har nylig fremmet forslag til ny vergemålslov som inneholder en lovregulering av fremtidsfullmakter.

 

Rettstilstanden i Norge har vært uavklart i forhold til om det har vært adgang til å opprette fremtidsfullmakt som skal tre i kraft når fullmaktsgiveren selv mister evnen til å foreta disposisjoner av faktisk og rettslig art. Hovedregelen i Norge har vært at hvor en person på grunn av sinnstilstand eller skade mister evnen til å disponere, kobles overformynderiet inn som overtar forvaltningen av formuesgodene.

 

Det fremsatte lovforslag avklarer nå rettstilstanden. Det blir nå lovbestemt at det rettsgyldig kan gis fullmakt til en som fullmaktsgiveren ønsker å utpeke som skal representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser på de områder som omfattes av fullmakten.

 

Det gis vide rammer som hva en slik fullmakt kan inneholde og den kan inneholde både økonomiske og personlige forhold.

 

Den foreslåtte lovbestemmelse unntar kun visse særegne forhold som ikke kan omfattes av fullmakten. Dette gjelder fullmakt til å inngå ekteskap, erkjenne farskap og liknende forhold.

 

For at fremtidsfullmakt skal være rettsgyldig er det satt formkrav tilsvarende formkrav som ved testament.

 

Den nye ordningen gir klart en forbedret mulighet for alle til selv å velge en privat representasjonsordning og på den måte sørge for at ens ønsker blir oppfylt samtidig som ens nærstående slipper å måtte forholde seg til mer byråkratiske saksbehandlinger underlagt overformynderiets (etter lovendring Fylkesmannen) saksbehandling og lovbestemmelser.

 

Svært mange føler det tungt å skulle forholde seg til overformynderiet i tillegg til at ens nærstående har fått svekket åndsevne.

 

Fremtidsfullmakter kan særlig være gunstig i forhold til å regulere hva som skal gjøres med forskjellige formuesobjekter, om de skal selges, om de eventuelt skal fordeles og i forhold til spørsmål om gaver og arveforskudd. Uten en fremtidsfullmakt vil alle slike spørsmål måtte fremlegges for og behandles av overformynderiet (Fylkesmannen).

 

Fremtidsfullmakter vil også gjøre det mulig å redusere vederlagsbetalingen ved opphold på sykehjem som utgjør 75-85 % av pasientens inntekt og avkastning av formue.

 

Av advokat Thomas Meinich

Design by Gazette / powered by UMBRACO